Jeg har mange ganger ønsket jeg var eldre, og fått opplevd Freddie live, men jeg må nok nøye meg med YouTube. Min desidert favoritt blant alle Queen-slagerene som finnes, er denne rolige balladen fra platen A night at the Opera. Nyt den!
fredag 8. oktober 2010
torsdag 7. oktober 2010
onsdag 6. oktober 2010
Not Waving But Drowning
Jeg er ikke noe utpreget diktmenneske, men noen liker jeg, og dette diktet av den britsike forfatteren Stevie Smith har jeg likt helt siden jeg hadde det på pensumlisten på videregående.
Not waving but drowning
Nobody heard him, the dead man,
But still he lay moaning:
I was much further out than you thought
And not waving but drowning.
Poor chap, he always loved larking
And now he's dead
It must have been too cold for him his heart gave way,
They said.
Oh, no no no, it was too cold always
(Still the dead one lay moaning)
I was much too far out all my life
And not waving but drowning.
Diktet er hentet herfra: www.artofeurope.com/smith/smi1.htm
mandag 4. oktober 2010
The Switch
Jennifer Anistons siste film føyer seg inn i rekken av de fleste av hennes tidligere filmer, nemlig under sjangeren romantisk komedie. Filmen handler om bestevennene Kassie og Wally, som for lenge siden fant ut at de passet best sammen som venner - eller gjør de nå egentlig det? Kassie finner ut at hun vil ha barn ved hjelp av en spermdonor, noe Wally ikke stiller seg helt bak. På "hurra, jeg skal blir gravid" - festen som blir holdt før Kassie skal bli befruktet, drikker Wally seg full, og bytter ut donorspermen med sin egen, noe han ikke husker dagen etterpå. Kassie blir gravid, og flytter fra New York for å oppdra barnet. Når hun så kommer tilbake etter noen år, og Wally treffer sønnen hennes, begynner ting å demre, og han må finne en måte å fortelle henne om ombyttingen, og at han faktisk er Sebastians rette far, men så kommer den antatte donoren i veien.
Hvis jeg skal glemme at jeg under halve fimen irriterte meg over de fnisende fjortisene på raden foran som knakk samme hver gang ordet sperm ble nevnt, kan jeg finne noen positive sider ved filmen. Den var søt, på sin måte, og Jennifer leverte i den rollen hun kan best, men filmen tok liksom aldri av, og de store latterkickene uteble. Jeg satt under perioder mer pris på smågodtet jeg hadde med, enn selve filmen. Historien var til tider litt merkelig, hvem holder en fest i timene før en skal bli kunsig befruktet, og oppholder "godsakene" på badet?
Jeg mener filmen gjør seg godt hjemme i stuen en kald, mørk vinterkveld, men skal en på kino ville jeg ha valgt en annen.
lørdag 2. oktober 2010
Eat - pray - love
I går var premieren på filmen Eat - pray - love, basert på boken med samme navn skrevet av Elizabeth Gilbert. Boken er en slags selvbiografi skrevet etter at Elizabeth etter lang med ulykke forlot ektemannen og dro ut på en reise for å finne seg selv. Elizabeth blir i filmen spilt av Julia Roberts.
Filmen har fått blandede mottakelser av kritikere, men jeg likte den. Den følger stort sett boken, og hopper over de delene som etter min mening var mindre spennende. (For de som har lest boken, jeg syntes store deler av India - oppholdet ble for åndelig for min del.)
I korte drag handler filmen om Elizabeth, som etter en opprivende skillsmisse bestemmer seg for å reise i ett år for å finne seg selv igjen. Hun har siden hun var 15 enten blitt sammen med, eller slått opp med en mann, og føler at hun trenger tid til å bli kjent med seg selv.
Først tilbringer hun tre måneder i Italia, hvor hun lærer seg italiensk, og ikke minst spiser! Hun har en no-carb-left-behind-experience, noe en festlig scene i et prøverom hvor hun prøver å komme seg inn i et par jeans illustrerer. Videre drar hun til India hvor hun bor på en ashram for å komme i kontakt med sin indre gud, og tilgi seg selv for de syndene hun har begått. Reisen avslutter hun på Bali, hvor hun går i lære hos en gammel medisinmann som ikke er sikker på om han er 64 eller 101, mot at hun lærer han engelsk. Og hun treffer den store kjærligheten.
Filmen traff undertegnende flere ganger, og tårene fant veien de også. Et absolutt must for jentegjengen å få med seg en mørk høstkveld!
Vil du lese dypere anmeldelser av folk som har "peiling", finner du det her:
http://www.vg.no/film/film.php?id=11334
Filmen har fått blandede mottakelser av kritikere, men jeg likte den. Den følger stort sett boken, og hopper over de delene som etter min mening var mindre spennende. (For de som har lest boken, jeg syntes store deler av India - oppholdet ble for åndelig for min del.)
I korte drag handler filmen om Elizabeth, som etter en opprivende skillsmisse bestemmer seg for å reise i ett år for å finne seg selv igjen. Hun har siden hun var 15 enten blitt sammen med, eller slått opp med en mann, og føler at hun trenger tid til å bli kjent med seg selv.
Først tilbringer hun tre måneder i Italia, hvor hun lærer seg italiensk, og ikke minst spiser! Hun har en no-carb-left-behind-experience, noe en festlig scene i et prøverom hvor hun prøver å komme seg inn i et par jeans illustrerer. Videre drar hun til India hvor hun bor på en ashram for å komme i kontakt med sin indre gud, og tilgi seg selv for de syndene hun har begått. Reisen avslutter hun på Bali, hvor hun går i lære hos en gammel medisinmann som ikke er sikker på om han er 64 eller 101, mot at hun lærer han engelsk. Og hun treffer den store kjærligheten.
Filmen traff undertegnende flere ganger, og tårene fant veien de også. Et absolutt must for jentegjengen å få med seg en mørk høstkveld!
Vil du lese dypere anmeldelser av folk som har "peiling", finner du det her:
http://www.vg.no/film/film.php?id=11334
En hyllest til gode venner
ADVARSEL: Er du allergisk mot cheezy sanger og innlegg, styr unna videre lesing!! ;)
En av tingene som gir dagene mine mening, er gode venner. Hverdagen er for de fleste hektisk, og det er sjelden en får tid til å sette seg ned og fordøye og reflektere over hva som faktisk foregår i livet sitt. Det er når en finner dette lille pustehullet de gode vennene kommer inn i bildet. Å ha noen en kan dele frustrasjon og glede med, og som kan si de rette ordene er enormt viktig. En god venn kommer også med de ordene du helst ikke vil høre, men som er de ordene du virkelig trenger å høre... Men ikke minst kommer den gode vennen med en klem og en skulder å lene seg på.
De gode vennene er de som i noen minutter rydder plass i sin egen kaotiske hverdag til nettopp deg når du trenger det.
Mitt budskap for i dag er å rydde plass til vennene dine. Send en hyggelig melding, gi en god klem, og ikke minst:
Keep smilin', keep shinin'
Knowin' you can always count on me, for sure
That's what friends are for
For good times and bad times
I'll be on your side forever more
That's what friends are for
Knowin' you can always count on me, for sure
That's what friends are for
For good times and bad times
I'll be on your side forever more
That's what friends are for
Abonner på:
Innlegg (Atom)