I går var premieren på filmen Eat - pray - love, basert på boken med samme navn skrevet av Elizabeth Gilbert. Boken er en slags selvbiografi skrevet etter at Elizabeth etter lang med ulykke forlot ektemannen og dro ut på en reise for å finne seg selv. Elizabeth blir i filmen spilt av Julia Roberts.
Filmen har fått blandede mottakelser av kritikere, men jeg likte den. Den følger stort sett boken, og hopper over de delene som etter min mening var mindre spennende. (For de som har lest boken, jeg syntes store deler av India - oppholdet ble for åndelig for min del.)
I korte drag handler filmen om Elizabeth, som etter en opprivende skillsmisse bestemmer seg for å reise i ett år for å finne seg selv igjen. Hun har siden hun var 15 enten blitt sammen med, eller slått opp med en mann, og føler at hun trenger tid til å bli kjent med seg selv.
Først tilbringer hun tre måneder i Italia, hvor hun lærer seg italiensk, og ikke minst spiser! Hun har en no-carb-left-behind-experience, noe en festlig scene i et prøverom hvor hun prøver å komme seg inn i et par jeans illustrerer. Videre drar hun til India hvor hun bor på en ashram for å komme i kontakt med sin indre gud, og tilgi seg selv for de syndene hun har begått. Reisen avslutter hun på Bali, hvor hun går i lære hos en gammel medisinmann som ikke er sikker på om han er 64 eller 101, mot at hun lærer han engelsk. Og hun treffer den store kjærligheten.
Filmen traff undertegnende flere ganger, og tårene fant veien de også. Et absolutt must for jentegjengen å få med seg en mørk høstkveld!
Vil du lese dypere anmeldelser av folk som har "peiling", finner du det her:
http://www.vg.no/film/film.php?id=11334
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar