Jennifer Anistons siste film føyer seg inn i rekken av de fleste av hennes tidligere filmer, nemlig under sjangeren romantisk komedie. Filmen handler om bestevennene Kassie og Wally, som for lenge siden fant ut at de passet best sammen som venner - eller gjør de nå egentlig det? Kassie finner ut at hun vil ha barn ved hjelp av en spermdonor, noe Wally ikke stiller seg helt bak. På "hurra, jeg skal blir gravid" - festen som blir holdt før Kassie skal bli befruktet, drikker Wally seg full, og bytter ut donorspermen med sin egen, noe han ikke husker dagen etterpå. Kassie blir gravid, og flytter fra New York for å oppdra barnet. Når hun så kommer tilbake etter noen år, og Wally treffer sønnen hennes, begynner ting å demre, og han må finne en måte å fortelle henne om ombyttingen, og at han faktisk er Sebastians rette far, men så kommer den antatte donoren i veien.
Hvis jeg skal glemme at jeg under halve fimen irriterte meg over de fnisende fjortisene på raden foran som knakk samme hver gang ordet sperm ble nevnt, kan jeg finne noen positive sider ved filmen. Den var søt, på sin måte, og Jennifer leverte i den rollen hun kan best, men filmen tok liksom aldri av, og de store latterkickene uteble. Jeg satt under perioder mer pris på smågodtet jeg hadde med, enn selve filmen. Historien var til tider litt merkelig, hvem holder en fest i timene før en skal bli kunsig befruktet, og oppholder "godsakene" på badet?
Jeg mener filmen gjør seg godt hjemme i stuen en kald, mørk vinterkveld, men skal en på kino ville jeg ha valgt en annen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar