Jeg leste først om den da den kom ut som film, og fant ut at jeg ville lese boken før jeg så filmen - bøker som blir film pleier som regel å være mer detaljrik - og bedre - enn selve filmen.
Fra Bokkilden:
Paris, 16. juli 1942. Sara er en ti år gammel jødisk jente som er tvunget til å låse inn lillebroren sin i et skap for å gjemme han for det franske politiet. Resten av familien blir arrestert. I 2002 kommer journalisten Julia Jarmond tilfeldigvis over historien om Sara og familien i forbindelse med at hun skal skrive en artikkel i anledning 60-årsmarkeringen av Vichy-aksjonen. Oppdagelsen tvinger etter hvert Julia til å stille en rekke spørsmål ved sitt eget liv.
Jeg fant boken meget rørende, engasjerende og altoppslukende. Den forteller en sterk historie om en liten jødisk jente fra Paris under krigen, samtidig som den forteller historien til en sterk, voksen, amerikansk kvinne fra nåtiden. Og bokens budskap er enkel: ikke glem! Og det er viktig. Selv om vi har passert 60-års minnesmarkeringer fra krigen, er det viktig å ikke glemme alle de tragiske skjebnene barn, kvinner og menn led under nazismens herjinger.
Ei fantastisk bok! Filmen er også bra, og ganske tro mot boka faktisk :-D
SvarSlettHa det godt - klem Siv