Ekspedisjon Galdhøpiggen

I vår meldte jeg meg på en gruppe av kjente og ukjente fjes som planla en tur til Galdhøpiggen. 10 september var datoen, og fredag pakket vi sekkene etter jobb og satt kursen mot Lom og Spiterstulen. I turkompaniet var vi i alt 10 stykker, og vi var så heldig å få et helt anneks for oss selv. Fantastisk!

Lørdag startet vi dagen med frokost kl. 7.30, før vi vandret i vei litt før halv 9. På forhånd hadde jeg blitt fortalt at de 2 første timene var verst, da skulle en opp 800 høydemeter på ganske kort distanse, og dette var forsåvidt korrekt, men det flatet aldri ut!! Jeg synes det var like tungt hele veien, og da jeg etter 5 timers gange ENDELIG kunne se toppen følte jeg en lykke som jeg skjelden har følt før!






Etter 5,5 time med blodslit nådde jeg endelig toppen, og ble belønnet med både champagne og sjokoladekake; båret til toppen til ære for kusine Ellen som fylte år denne dagen!

På toppen møtte vi en utsikt og et syn som var uten sidestykke, og vel verdt strevet!

Nedstigingen var vel så krevende som oppturen, kroppen var sliten, og musklene skrek, men med et godt og lystig følge kom jeg meg ned igjen også;) 


Alt i alt brukte vi 10 timer på turen, da medregnet småpauser og opphold på toppen. 10 timer med blodsmak og smerte, men også med lykkefølelse, godt humør, latter og glede. En stor takk til ALLE i turgjengen som bidro til å gjøre min første topptur til en fantastisk opplevelse!